Jacob Bratland (1859 – 1906)

Jacob Bratland er en nesten glemt bergenskunstner, og det skyldes nok til dels at han døde tidlig, men vel også at han ikke helt maktet å komme på høyde med sine store samtidige. Han var godt utdannet i München og Paris, og hadde også en viss suksess på Salongen i Paris. Han plasserte seg i 1880-årene naturlig nok blant realistene –  Etter en våkenatt (1888) er et bilde som er karakteristisk for denne perioden. Det tar opp motivet syk pike, som både Christian Krohg og Edvard Munch tidligere hadde malt. Nå var det langtfra enkelt å ta opp konkurransen med dem. Men Bratland legger ikke så mye vekt på sykdommen, skjønt han underslår den heller ikke. Det er likevel måten han anvender lyset på som for oss i dag er mest interessant. For Bratland bruker to lyskilder i bildet – et varmt lys fra parafinlampen som er satt ­virkningsfullt opp mot det langt kaldere morgenlyset fra vinduet. Dette røper en maler med sans for de maleriske kvalitetene. Bratlands svakhet var vel at han hadde en viss hang til det anekdotiske som ofte gikk på bekostning av en dypere karakterisering.

I 1890-årene forlater han en realisme han hadde funnet seg vel til rette i og går som fler­tallet av de norske malerne over til ny­romantikken, en retning han vel aldri ble fortrolig med. Men han hadde heller ikke noe  alternativer.

Sommeridyll (u. dat.) er et nyromantisk bilde. Vi ser en sommerkledd kvinne med stor, hvit hatt og en vakker sid, hvit kjole som plukker blomster på en skrånende, grønn mark. I horisonten farer lette skyer forbi. Også her er det lyset som opptar ham, men ikke så mye ­refleksene fra de grønne markene omkring, som for eksempel hos Renoir. Bratland har malt kvinnen nokså lineært-taktilt, mens engene omkring er løsere malt med markerte strøk. Slik fulgte han også på denne tiden den franske maleren Bastien Lepages vei. Likevel er det et sjarmerende bilde, fordi det på en pregnant måte fortetter det vi forbinder med sommer. Et varmt sollys som reflekteres i kjolen, og en fredfull stemning uten skurrende elementer. Det er ingen tvil om at Bratland var en dyktig maler, men han maktet ikke i sitt korte liv å tilføre norsk maleri noe nytt og originalt, slik Halvdan Egedius gjorde. Derfor gled han ut av norsk kunsthistorie.

  • Sommeridyll (u. dat.),
  • Idyllic Summer Scene (undated)