Ludvig Eikaas (1920 – 2010)

Ludvig Eikaas var et uregelmessig verb i norsk kunst. På den ene siden var han én av pionérene for det abstrakte maleri her i Norge, sammen med Jakob Weidemann, Gunnar S. Gundersen og Knut Rumohr o. a., og på den andre siden var han hele tiden også en figurativ kunstner. I dag er kanskje ikke dette så merkelig, men etter siste krig var frontene mellom de figurative og de abstrakte meget skarpt trukket opp fra både kunstnernes og kritikernes side. Enten tilhørte man fremskrittet eller så var man håpløst parkert som bakstreversk figurativ maler. I et slikt klima var det ikke lett å krysse fronten, og ingen gjorde det heller, bortsett fra Eikaas. For som han lett ironisk sa det senere: «Jeg har aldri kjempet mot andre kunstretninger enn den jeg selv står for.» Han tillot seg selv i det ene øye­blikk å male abstrakte bilder som Abstraksjon (1947) og Komposisjon (1949) og i neste øye­blikk å lage bilder som Kirke (1947) og Blå figur (1947). For var det noe som karakteriserte Eikaas som kunstner var det at han aldri var konsekvent, fordi han ikke ville være bundet av en tilfeldig kunstretning. Som han skrev i 1969 i en etsning med tittelen Intervju:

Jeg har det privilegium at
Jeg kan stå helt alene å gjøre og mene hvad
Jeg vil. dette benytter
Jeg meg av og
Jeg kommer til å fortsette med dette
Jeg er til og
Jeg skriver mitt navn under her
ludvig eikaas
Jeg er født 20. – 12. – 1920

De to tresnittene Dyr i kamp og Hest i vind er gode eksempler på Eikaas’ treffsikre evne til å få frem en situasjon med bare noen få streker. De to dyrene nederst – det dreier seg vel om okser? – dundrer sammen, mens den øverste fornuftig nok har sneket seg unna og står uanfektet og drøvtygger. I Hest i vind ser vi – til tross for den lett humoristiske tittel – virkelig en hest som spenner alle fire ben for å stå i mot en sterk vind. Det er glimrende gjort, og så pregnant at man aldri glemmer det. Det var ­derfor en stor lykke for norsk kunst at Eikaas var lite konsekvent, selv om det nok kostet ham en del.

  • «Hest i vind»    «Horse in the Wind»
  • «Dyr i kamp»    «Animals Fighting»