Carl Larsson (1853 – 1919)

Carl Larsson var en svensk tegner og maler som er mest kjent for de akvarellene han malte av sitt eget hjem i Sundborn i Dalarne i Sverige. I sine mange akvareller har han vist oss sitt staselige og koselige hus utenfra både om sommeren og om vinteren, og ikke minst innenfra.
Vi ser lyse og vakre interiører med mye åpen plass og enkle, men fargerike møbler. Men ikke tomme – han malte alltid sin egen familie, konen og de åtte barna, inn i bildene. For det var viktig for ham å vise hvordan familien benyttet hus og hage i hverdagen – i alvor og lek. Disse bildene kom til å få uvanlig stor betydning for svensk hjemmeinnredning og håndverk, men ikke på grunn av akvarellene i seg selv. Det var først da han samlet og reproduserte dem i en bok, Ett hem i Dalarne (1897), at de begynte å virke. Boken ble nemlig en stor salgssuksess og kom i mange opplag. Og det var dette som gjorde det man idag kaller Carl-Larsson-gården til et forbilde for svenske hjem rundt århundreskiftet.

Larsson studerte på Kunglige Konsthögskolan i Stockholm og senere i Paris. Det var i 1881 i Frankrike at han begynte å male akvarell, først av de landskapene som omga ham, og så, etter at han i 1888 giftet seg og flyttet til Sundborn, av det hjemmet han bygget opp sammen med sin meget kreative kone, Karin Larsson-Bergöö. Det var denne virksomheten som gjorde ham både kjent og populær, men han malte også store freskestykker, som serien av historiske tablåer i trappehallen i Nationalmuseet i Stockholm. Og senere også i Operahuset og Kunglige dramaten.

Griegsamlingens akvarell Den underliga dockan (1917) er også et motiv fra Sundborn, men ikke av hans nærmeste familie. Den lille piken som står ved siden av en stor grønn hagesprøyte utenfor det dusrøde uthuset var tysk og het Hede. Hun bodde sammen med sin mor i Sundborn, mens faren kjempet ved fronten i den første verdenskrig. Av den grunn fikk han ikke følge Hedes utvikling, og Carl Larsson bestemte seg derfor for å male henne og sende bildet til faren. Selve utsnittet viser at Larsson i Paris hadde lært å tilskjære bildet – her er diagonalene fremhevet og det gir bildet et tilfeldig, uformelt preg – som et øyeblikksbilde av Hede idet hun tar seg en kort pause i leken.

«Den underlige dockan», 1917
«The Strange Doll»