Frits Thaulow (1847 – 1906)

Frits Thaulow var én av våre mest internasjonalt kjente realister. Han var ikke som Christian Krohg opptatt av å bevisstgjøre betrakterne om de elendige sosiale kår på østkanten, men heller ikke som Erik Werenskiold interessert i de lange nasjonale linjene. Han var vel først og fremst maler, og selv om han aldri uttalte at «alt kan males, bare det gjøres godt», kunne han  ha sagt det. Impresjonist ble han aldri – han tok snarere avstand fra det skissemessige, som begrepet «impression» var det tekniske begrepet for på fransk. Han var og ble realist, men han var opptatt av lys og farge og hadde en særegen evne til å få dette frem på en malerisk interessant måte. Han levde store deler av sitt liv i Frankrike, og malte for det meste i småbyer som Montreuil-sur-Mer i 1892–94, ­Dieppe og landsbyene omkring i 1894–98, Quimperlé i Bretagne i 1901 og Beaulieu (Corrèze) i 1903. Særlig ser det ut til at Quimperlé inspirerte ham til tallrike og varierte bilder av byen selv og elvene i omegn med sitt vakre ­landskap og pittoreske folkeliv. Fire av bildene i Griegsamlingen kan være hentet fra disse byene – det gjelder Elvelandskap og mur­stenshus (u. dat.), Gateparti med røde hus om vinteren (u. dat.), Elvelandskap (La Riviere) (u. dat.) og Aften­konsert (u. dat.). I alle har han på forskjellige måter fått frem det særegne ved det sted og tidspunkt han har valgt seg, enten det er sommer eller vinter, dag eller aften. Det kommer særlig tydelig frem i Gateparti med røde hus om vinteren, der han på mesterlig vis har malt den vintertåken som en isende kulde har forårsaket en hutrende morgen i en fransk landsby. Samtidig må man beundre hans behandling av fargene – de fortonede (= sammensatt av uendelig mange farger) grå partiene mot det røde murhuset og den brunaktige husveggen til venstre.

I Skysstasjon (1890) er det den norske vinter han maler. Og det maktet Thaulow som nesten ingen annen. Måten han har fått frem blåskjæret i skyggen fra hesten på er ubetalelig. Med sikker koloristisk sans registrerer han lysets spill i sneen og i fjellene omkring. Slik får han oss til å se nyanser i naturen som gjør at vi blir mer obser­vante betraktere også av naturen.

«Skysstasjon», 1890.        «Staging Post»