Carl Oscar Schelbred, som vokste opp i Sandefjord, fikk raskt en fremtredende posisjon i norsk kunstliv etter debututstillingen med sine fabulerende tegninger i Galleri 27 midt i 1980-årene. Hans spesielle figurative billedverden, med rare dyr og naivt fortegnede menneskeskikkelser, ble også kjennetegnende for hans malerier. Disse befolkes oftest av unge mennesketyper i en setting hentet fra hjembyens gatemiljøer, skogsområder og skjærgårdslandskap. De mørkt tonede bildene formidler en stille og melankolsk stemning, som ved et tilfelle inspirerte en kritiker til å betegne hans uttrykk som «elegisk surrealisme». Når de i tillegg utmerkes av sterke farger og en forenklet figurtegning, er det også relevant å beskrive hans sære billedmotiver som ekspressive hallusinasjoner. I de senere år har landskapene og menneskefigurene blitt mer sjeldne i hans bilder. Nå er det elementer fra klassiske stilleben, som kopper, krus og blomster, som dominerer. I lange serier av koloristisk gjennomarbeidede malerier har han laget utallige variasjoner over disse temaer, der både de menneskeskapte og de fritt voksende organiske formene får stå frem med sin maleriske uttrykkskraft.
