Christian Krohg (1852 – 1925)

Krohg laget en rekke bilder fra Bergen. Han utga da også en samling med fornøyelige portrettintervjuer med tittelen Egte Bergensere (1905). Christian Krohg var en allsidig kunstner, som først var utdannet jurist, siden studerte ved kunstakademiene i Karlsruhe og Berlin, var en slagkraftig forkjemper for de svake både i maleri, romaner og noveller, og var en ansett journalist som skrev det første portrettintervjuet i norsk dagspresse. Som realistisk maler hevdet han i likhet med Gustave Courbet at motivene skulle hentes fra samtiden og særlig avdekke de svakes vanskelige situasjon. Likevel var det ikke motivet som gjorde et bilde til kunst, men malemåten. Det ser vi klart av den serie av bilder han laget på Skagen i årene 1879, 1882–84 og i 1888. Niels Gaihede og lille Sophus (1883) er et glimrende eksempel på det. Han ble kjent med fiskeren Nils Gaihede og hans familie, og malte dem i forskjellige situasjoner, som her når han vugger sitt barnebarn. Realistene komponerte ikke bilder – de avskar dem slik at bildet virket tilfeldig. Vi ser hverken hele stuen, hele vuggen eller hele Gaihede. Det samme gjelder Se forut (Bergen våg) (1905) hvor vi
kun ser robåtens rang og roeren fra knærne og opp. For å få dette til, var fotografietapparatet nødvendig. Og akkurat dét gjør at vi oppfatter det som et øyeblikksbilde, hvor vi som betraktere ser bedre enn roeren selv har gjort. Selv om Krohg var opptatt av de vanskeligstilte, kunne han også, inspirert av Édouard Manet, fremstille la vie moderne, som i Oda Krohg ser på prosesjonen (1905) hvor det rike interiøret og Odas vakre kjole og kåpe, sett bakfra, er hovedmotivet, som ser på prosesjonen av mennesker som feirer folkeavstemningen om oppløsningen av unionen i 1905.

Krohg laget en rekke bilder fra Bergen. Han utga da også en samling med fornøyelige portrettintervjuer med tittelen Egte Bergensere (1905). Og to av dem ser vi stå i samtale i maleriet Fra Torvalmenningen (1905). I det fjerne ser vi menneske­mengden på torget med Kjøttbasaren og Rundetårnet i bakgrunnen. Mens det er bergensmadammenes krangel med fiskerne om prisen vi ser i Fra Bergen Brygge (1903). Og det samme er tilfelle i Triangelen: Fra Fisketorget i Bergen (1915).

Etter å ha vært blant fiskere på Skagen laget han en rekke bilder av fiskere ombord i sine fiske­båter i høy sjø. De er kledd i gul sydvest og regnklær, og bildene er avskåret slik at vi kun ser et lite utsnitt. Det gjelder både Tømmer­manden til rors (u. dat.), Fisker ser på været (u. dat.) og Hardt le (u. dat.)  Krohg var professor ved det nyopprettede Statens Kunstakademi fra 1909 til sin død i 1925. Men malte gjorde han fremdeles. Selv­portrett fra Torvet 8 (1913) viser ham fra denne tiden, sittende på et loftsatelier med staffeliet foran seg, mens han vender seg mot oss. På staffeliet står et lite portrett på rød bakgrunn, mens et større portrett står oppstilt langs veggen til høyre. For selv om Krohg nå var begynt å trekke på årene, var han aktiv både som orga­nisasjonsmann, lærer og maler. Kanskje ikke alltid like opplagt, men man aner den gamle klo. For Krohg var en fremragende maler – på sitt beste i verdensklasse.