Frithjof Smith-Hald (1846 – 1903)

Frithjof Smith-Hald var utdannet i Karlsruhe og Düsseldorf, men slo seg i 1878 ned i Paris. Men i motsetning til de øvrige norske malerne i Frankrike på denne tiden, var han ikke opptatt av det friluftsmaleriet som var blitt utviklet av Barbizon-malerne på midten av århundredet, eller av impresjonistenes nye og revolusjo­nerende behandling av lys og farge. Grunnen var nok at Smith-Halds romantiske malerier av kystlandskap i solnedgang eller i månelys – av og til om vinteren, andre ganger om sommeren – hurtig ble populære blant et visst skikt av det franske publikum. Alle disse landskapene, enten de var hentet fra de norske fjordene eller den engelske eller franske kanalkysten, var kompo­nert slik han lærte det i Düsseldorf. I Vinter Scene (1876) ser vi en aftenhimmel en liten stund etter at solen er gått ned – bare en lysende stripe nede ved horisonten forteller oss at kvelden snart går over i natt. Mørket har da også seget inn over dette flate kystlandskapet, og trærne står som mørke silhuetter mot ­horisonten. I forgrunnen aner vi en mørk skygge av en robåt som utgjør det oppmerksomhets­punkt et godt bilde skulle ha, slik man så det i Düsseldorf. Slike romantiske landskap var fjernt fra det den lille og ennå ukjente gruppen av impresjo­nister malte i Paris på samme tid. Men det var dette folk ville ha, og Smith-Hald var årlig repre­sentert på Salongen med  maleriene sine. Det var ikke Manet, Monet og Cezanne, for de slapp ikke inn der. Derfor var det naturligvis fristende for Smith-Hald ikke å lære noe av dem, men snarere fortsatte i et leie som sikret ham både penger og berømmelse. Det hadde imidlertid sin pris, for de malerne og kunstnere som går helt opp i sin tid og derfor vinner stor popularitet i samtiden, har lite å bidra med til fremtidens betraktere, for da virker de utdaterte og gammelmodige. Det gjør hverken Manet, Monet eller Cezanne. De fulgte ikke moten, men gikk på tvers av den. Smith-Hald derimot
gikk den brede vei og er i dag nesten glemt.

«Vinter Scene», 1876    «Winter Scene»