Hildur Nilsen Prahl (1855 – 1940)

Så giftede jeg mig våren 1886 og dermed er min saga ude

Brev fra Hildur Nilsen Prahl til Johan Bøgh 9.12.1888. UBB ms. 701.

Hildur Nilsen Prahl fikk tegneundervisning i Bergen fra slutten av 1870-årene, og kurs i modellering. Hun hadde studieopphold i Paris 1882, og fikk veiledning av Tony Robert-Fleury på Académie Julian og Raphaël Collin og Gustave Courtois på Académie Colarossi. I 1883 eller 1884 var hun elev av Christian Krohg. Hun stilte ut portretter og figurbilder i Bergens kunstforening og Høstutstillingen i 1880-årene. I 1886 giftet hun seg med Ferdinand Christian Prahl, jurist og stortingsmann fra Bergen, som representerte Venstre. Selv om de ikke fikk barn, sluttet hun nesten å stille ut og malte kun i mindre omfang. Da hun ble enke i 1917, fornyet hun seg malerisk og deltok bl.a. på den første Vestlandsutstillingen i 1922.

Hun var søster av Randi Blehr (1851-1928), som kalte seg «statsministerinde», gift med statsminister i to perioder Otto Blehr fra Venstre. Randi Blehr var en av våre viktigste kvinnesaksforkjempere og var aktiv i kvinnebevegelsen fra 1880-tallet til hennes død i 1928.

Griegsamlingen har ett bilde av Hildur Nilsen Prahl, «Mat i tre træk» (1885). Det ble utført på bestilling fra Bergens Kunstforening og stilt ut der sommeren 1885 i en kollektivutstilling med bl.a. Gerhard Munthe, Edvard Diriks, Frithjof Smith-Hald, Sofie Werenskiold og Agnes Steineger.

Utstillingen ble omtalt i BT 16. juli 1885, hvor Hildur Nilsen (ennå ikke gift) får skryt for sin «nøkterne farge og «et fint blikk for det karakteristiske». «Portrettlikheten er fint truffet, særlig for de to spillenes vedkommende, stilling og bevegelser er karakteristiske og selve ansiktene er i behandlingen av huden særdeles heldig utført.»

Bergens Tidende, 16. juli 1885.

Bildet viser to menn oppslukt i et sjakkproblem, mens en yngling står lent over en stolrygg og ser på med sneipen i munnviken. Som vi ser av BTs omtale, var personene på bildet vel kjent i Bergen på denne tiden, ettersom artikkelforfatteren ikke en gang ser seg nødt til å skrive deres navn. Til venstre sitter Christian Michelsen (1857-1925), og til høyre hans svoger, Kristofer Didrik Lehmkuhl (1855-1949) – selv minister i Michel­sens regjering etter Unionsoppløsningen i 1905. Tenåringen med sneipen er sannsynligvis Johan Ludwig Mowinckel (1870-1943), også han senere statsmi­nister for Venstre i flere perioder.

Det er tydelig å se inspirasjonen fra Christian Krohg, både i farger og den realistiske fremstillingen. Samtidig er perspektivet på sjakkbrettet med vilje litt «feil», for at vi skal kunne se stillingen. For den er ikke tilfeldig, som sjakkeksperten Atle Grønn har påpekt. Dette er en «tretrekker», et oppstilt sjakkproblem, hvor oppgaven er å sette «sjakk i tre trekk». Denne spesifikke nøtten er fra Deutsche Schachzeitung i 1881, komponert av den unge lovende sjakkmesteren Hermann von Gottschall (1862-1933), som skrev mange sjakkbøker senere.

Sannsynligvis er det Nilsens svoger Otto Blehr som har satt henne på sporet av denne sjakkoppgaven, ettersom han var en av Norges beste spillere på denne tiden.