Jan Erik Willgohs (1952 – )

Jan Willgohs har sin utdannelse fra Oslo, Stockholm og London, men arbeidet lenge i Berlin. På denne tiden var bildene hans mer abstraherte, selv om han sjelden helt forlot det figurative. Og de var i tillegg ekspressive og dynamiske, preget av en sterk uttrykksvilje. Senere har det figurative trådt klarere frem, men er aldri hovedsaken. Mange av bildene har motiver fra nærmiljøet på Fjøsanger, hvor han har sitt ­atelier. De kan bestå av figurer i landskap eller bare av landskapsutsnitt, ofte nærbilder, som Griegsamlingens  Epleblomster (2009), hvor han har gått så nær at vi ved første øyekast kan oppfatte bildet som en abstrakt komposisjon. De lyseblå, horisontale linjene øverst fremmer et slikt inntrykk, men etter hvert aner vi både blader og blomster, men i farger som vi ikke umiddelbart gjenkjenner som epleblomstens. Her kommer lyset inn, men også det følelsesuttrykk som så ofte vil komme forstyrrende inn og fortegne og deformere naturen. Det er akkurat dette fenomenet som har karakterisert det ekspressive norske landskapet – at det har oppfordret oss til å gå bak det vi ser og føle oss frem til den temperatur og det temperament den ytre virkelighet, i dette tilfelle epleblomstene, er sett igjennom. Det er som om epleblomstene i sin intense glød har tappet bladene for farger og latt høsten gjøre sin ankomst lenge før årstiden. Mer behøver man vel knapt si for å antyde det følelsesleie som preger dette bildet.

Willgohs har i de senere år oppholdt seg mye i Kina, og selv hevder han at dette har gitt bildene en lysere og varmere koloritt. Og at konkrete motiver ofte har måttet vike for «det åpne rom over havet, hvor lyset, snarere enn ­objekter, ga form til bildene.» Slik sett kan det virke som om han er kommet tilbake til utgangspunktet, det abstraherte uttrykket, men da glemmer man at han ikke har beveget seg i en sirkel, men i en oppstigende spiral hvor han har tatt med seg alt det han har erfart i den mellomliggende perioden.

«Epleblomster», 2009    «Apple Blossom»