Kjell Nupen (1955 – 2014)

Kjell Nupen har arbeidet i flere medier – grafikk, maleri, skulptur og mixed media – men han betrakter seg selv primært som maler. Og han har i tillegg laget flere glassmalerier til tre ulike kirker, og sogar tegnet den ene av dem.

Som mange av malerne i hans generasjon spenner deres arbeider fra det abstrakte til det figurative, men Nupen er overveiende figurativ. Bortsett fra en kort periode på 1970-tallet hvor motivene var politisk orienterte, har han først og fremst vært opptatt av eksistensielle problemer. Og tidlig begynte hans kunstnerskap å kretse rundt to overordnede tema. Men naturligvis ikke bare disse to. Det ene er det odysseiske reisemotivet – den trang mange kjenner etter å komme ut og erfare den verden som befinner seg på den andre siden av horisonten. I Dantes Divina Commedia ­fremstilles Odyssevs som én som fulgte det gamle latinske maksimet placet ­experire, som kan oversettes med «Gled deg over de nye erfaringer du gjør.», for det heter hos Dante at Odyssevs ville divenir del mondo esperto – «vinne kunnskap om den vide verden».

Det andre hovedtemaet hos Nupen er hjemmet, eller snarere den lykke det er å komme hjem og slå seg til ro blant det nære og kjente. Men også å utforske det og finne glede i dette. For begge disse hovedtema har Nupen utformet en rekke billedtegn som han kan anvende på ulike måter. Han kan forsterke reisemotivet ved å belyse det ved hjelp av flere av dem, men han kan også sette billedtegn fra de to hovedtemaene sammen til en spenningsfylt helhet.  I Komposisjon (2001) har han variert ett av de billedtegn som står for reise, nemlig fyrtårnet utenfor Kristian­sand. Det var den grense som markerte at nå dro han utenfor det kjente og kjære mot nye og ukjente horisonter. Men det kunne naturligvis også betegne avslutningen av reisen, og slik vende om til et billedtegn for hjemmet. Her har han anvendt det i to ulike ­former. Til høyre ser vi selve det kirkelignende fyrtårnet mot en lysende gulrød himmel, mens vi på den andre siden ser deler av det mot en nattsvart himmel. Her kommer ambivalensen inn – mellom natt og dag, og mellom ankomst og avreise. Men samtidig kan de også stå for andre sider ved virkeligheten – tårnet til venstre kan være et vakttårn, slik man blant annet benyttet dem på Berlinmuren. Her er vår egen krigsherjede virkelighet antydet. Mens fyrtårnet til venstre også kan stå for en kirkebygning, altså noe fredlig og himmelvendt. Slik er ­Nupens billedverden alltid åpen, og det er det som gjør den aktuell og nærværende, fordi den på den ene siden er malerisk interessant og på den andre ­intellektuelt utfordrende.