Knud Geelmuyden Bull (1811 – 1889)
Knud Geelmuyden Bull var en eldre bror av fiolinisten Ole Bull og arkitekt Georg Andreas Bull, alle tre kunstnerisk begavede på ulike felt. Knud viste tidlig evner som tegner, og var i årene 1834-35 elev av I. C. Dahl i Dresden. Men det var også den eneste utdannelsen han fikk. I mai 1836 hadde han en utstilling i Bergen av 200 malerier, både portretter og landskaper, men uten særlig suksess. Griegsamlingens to bilder stammer fra denne utstillingen.
Det første har tittelen Fra Fortundalen (1836) og det andre heter Laksevarp (1836), og begge viser et naturutsnitt som minner om I. C. Dahls. Det første har en mørkere forgrunn, og en noe lysere mellomgrunn, mens bakgrunnen er sterkere belyst enn det som er vanlig hos Dahl. For Bull har valgt et nytt grep – å la den høyeste fjelltoppen utgjøre det lyseste området, omgitt av en korona av en enda lysere himmel. Men på sidene og over denne lysende stripen mørkner det til av tyngre skyer. Det var neppe helt i Dahls ånd.
Laksevarp derimot har et utsnitt av fjell og sjø som ligner på flere av Dahls haveribilder, men her er det laksevarpet, ikke det forliste skipet, som utgjør bildets sentrum. Bulls malerier er for såvidt dyktig gjort, men han vandret i store fotspor. Hadde han forsatt å bo i Bergen, er det vel lite trolig at han hadde klart å markere seg mer enn de øvrige bergenske Dahl-elevene.
Men der inntrådte en stor peripateia eller omveltning i Bulls liv. Etter å ha reist omkring i Europa, slo han seg i midten av 1840-årene ned i London. Der fikk han store økonomiske problemer – det var ikke første gang – og prøvde å løse dem ved å trykke falske norske 100-spesidalersedler. Men han ble angitt av en plateleverandør som varslet det norske konsulatet i London. Etter oppfordring fra den norske regjering ble han stilt for retten 19. desember 1845 i The Central Criminal Court i London, anklaget for forsøk på seddelforfalskning. Og dommen lød på 14 års deportasjon til Australia.
Og dermed var hans lykke gjort. Fengselsforholdene i Australia var relativt liberale, og han fikk anledning til å fortsette og male. I 1853 ble han satt fri, og frem til ca. 1855 både malte og underviste han. I 1857 ble han tatt for sjekkforfalskning, men slapp tiltale. Etter den tid levde han tilsynelatende uten fast arbeid, og også uten å male særlig mye. Men da hadde han allerede gjort sin innsats, og regnes idag som en malerpionér i Australia og er representert i alle samlinger på kontinentet.
