Peter Skipper (1929 – )
Peter Skipper er en australsk kunstner av aborginsk opprinnelse. Det er uklart om han har noen formell utdannelse som maler, men vi vet at han begynte å male rundt 1980, da han var rundt de femti. Før den tid hadde han vært kvegfarmer. Opprinnelig kommer han fra området rundt The Great Sandy Desert, den nest største ørkenen i Australia, som ligger i den nord-vestlige delen av kontinentet mellom Rocky Mountains of Komberley og Pilbara. Her bor det to beslektede grupper av aboriginere – Martu-stammen i vest og Pintupi-stammen i øst. Hvilke av disse han kommer fra, vet vi ikke. Men det fremgår av de arbeidene vi har sett av ham – de har alle noenlunde det samme avlange formatet – at Peter Skipper har tatt sin egen kulturs ritualer som utgangspunkt for maleriene sine. Og det er han ikke alene om blant aboriginesiske malere.
Griegsamlingens maleri har tittelen Kaningkujarra (1989) som betyr fotspor i sand, og det skal vel hentyde til de sanddansene som var vanlige blant aboriginerne – som de var det blant indianerne i USA. Ved å danse rituelle danser avsatte føttene mønstre i sanden som vind og sjø senere vasket bort til den åndeverden fotbildene var viet til. Man kunne også forsterke utsagnet ved å drysse fargepulver over dem. Og man kunne selv danse bildene bort. Skippers bilde kan ligne på slike fotspor i sanden, men det hentyder også mer direkte til det heterogene, mytiske materialet som man nå kaller The Dream World. Det som karakteriserer disse mytene, som er ulike fra distrikt til distrikt, er at de fungerer både som en katekisme, som en liturgisk manual, som en sivilisasjonshistorie, og fremfor alt som en geografibok. For det geografiske landområdet de bor på er det varige – det har røtter tilbake til urtiden og vil fortsette lenge etter at de kortlivede menneskene er blitt borte. Selv om mytene i høy grad er knyttet til det geografiske landområde, er det likevel visse fellestrekk. Og én av dem er mytene om den enorme regnbueslangen, den kreative, men også farlige skapningen som bukter seg på jorden lik elvene, skinner i alle farger som regnbuen og strekker seg ut skinnende som Melkeveien. Det er denne slangen, som er et bilde på så mange av universets fenomener, vi ser i flere variasjoner i Skippers bilde, sammen med de ynkelige små menneskebarna som er like flyktige som fotspor i sand.
«Kaningkujarra», 1989.
