Rolf Nesch (1893 – 1975)

Rolf Nesch var tysk av fødsel, og startet som maler, men gikk senere over til grafikk. Sitt gjennombrudd som kunstner fikk han i Hamburg i 1931 med den grafiske serien Karl Muck og hans orkester. Det var et oppdrag fra Hamburgs byregjering på seks trykk, men serien ble på hele 24, som dels viser dirigenten foran orkesteret og dels de enkelte instrumentgruppene i en ekspresjonistisk-orientert stil, som får frem det sær­egne ved de enkelte instru­mentene. Nesch var gjennom hele livet hvileløs eksperimenterende. Særlig kjent er han for sin bearbeidelse av trykk­platene – han arbeidet for det meste med dyptrykk. Da han laget Hamburgs broer i 1932, festet han både metallbiter og -tråder og netting til bunnplaten, og de høydeforskjellene som da oppsto, satte også preg på papiret. Det er dette som kalles metalltrykkteknikk, og den er Neschs oppfinnelse.

I 1933, da Hitler kom til makten, emigrerte han til Edvard Munchs land, Norge, men oppdaget hurtig at kunstmiljøet, ledet av Henrik Sørensen, ikke var særlig gunstig for en tysk ekspresjonist. Likevel fortsatte han sin eksperimenterende virksomhet i store arbeider som for eksempel Lofotfiske i 1936 og Sildefiske to år senere. I den siste – en serie på hele seks plater – ser vi både fiskere, båter, garn og fiske­stimer i dristige avskjæringer og i en antydende, ekspresjonistisk stil. Nå trykket han ikke bare denne serien – han benyttet også trykkplatene som materialbilder. Og det ble til en ny sjanger hvor han stadig tilførte nye elementer som spiker, sten, glass, glimmer, kork, tau, treverk osv.

Nå var det ikke alltid han festet alle disse materialbitene til bunnplaten, og det ga ham mulighet til å lage monotypier hvor både motiv (plasseringen av de løse bitene) og fargene varierte fra trykk til trykk. Samtidig begynte han i løpet av 1950- og 1960-årene med flere og kraftigere farger som gjorde overflatene og teksturene rikere og mer varierte. På slutten av det siste tiåret og på begynnelsen av 1970-tallet startet han å bearbeide plateelementene med en juvelaktig mønstring, som kan sees i de to siste seriene han laget – Å fly og Å svømme. De to trykkene i Griegsamlingen er begge hentet fra disse to seriene. Det ene kommer fra serien Å fly (1970) og viser noen merkelige fugler, som sikkert ikke er registrert av noen ornitolog. De flyr opp mot noe som kan være en lysende gul sol eller måne mot en dyp blå bakgrunn som vel skal antyde himmelen.

Det andre derimot er et gulgrønt, fiskelignende dyr som svømmer i havet omgitt av mindre fisk som er mer brunaktige. Sjøen omkring er fyllt av små hvite flekker som skaper et slags juvelaktig mønster. Begge trykkene er karakteristisk for Neschs sene fase hvor han samlet all sin erfaring i et siste krafttak før et slagtilfelle gjorde ham ufør i 1972.

Selv om Nesch i en forstand var en outsider i det norske kunstmiljøet, ble han på slutten av sitt liv trukket ettertrykkelig inn og ble både Festspillutstiller og Kommandør av St. Olavs ordenen for sitt virke.