Theodor Kittelsen (1857 – 1914)

Nøkken som fisker (1912) er laget i en blandings­teknikk han ofte anvendte – akvarell og pastell, blyant- og kulltegning. Theodor Kittelsen er vel mest kjent for sine illu­strasjoner av Asbjørnsen og Moes eventyr, og for at han under arbeidet med eventyrene skapte hele den rike fauna av merkelige skikkelser – troll og nøkk, draug og svartedød – som sprang ut av folkefantasien og fant en så kongenial fortolker i akkurat Kittelsen. Mindre kjent er det at han også malte det første politisk kontroversielle bildet i norsk kunsthistorie, nemlig Streik (1879), som henter sitt motiv fra arbeiderbevegelsens tidlige historie.

Han hadde allerede i årene 1976 til 79, da han studerte ved akademiet i München, blitt inspirert av datidens store maler Adolph Böcklin til å fabulere frem groteske skikkelser på tegne­blokken, men det var da Erik Werenskiold i 1883 fikk ham med som illustratør til Asbjørn­sen og Moes eventyr at han fikk utviklet sitt spesifikke talent på dette område. Riktignok i retninger som Asbjørnsen selv mente gikk over alle grenser, men han fikk nå allikevel oppdraget. Men det var da han i noen år på slutten av 1880-tallet bodde i Lofoten at han opplevde at selve den veldige naturen steg frem for ham i merkelige skikkelser. Det ga hans fantasi flukt slik vi kan se det i tegneseriene Fra Lofoten (1890-91) og Troldskab (1892), hvor han selv skrev tekstene. For ­Kittelsen var også en ordkunstner, en natur­lyriker, som fikk ord og bilde til å smelte sammen. Det er som om de mange frodige skikkelsene springer frem fra selve naturen, og får et intenst liv i dette landskapet som virker så levende og nærværende i sine hurtige, brå kast. Han malte også det store oljemaleriet Ekko (1888) her, og det utgjør også en viktig milepæl.

Nøkken som fisker (1912) er laget i en blandings­teknikk han ofte anvendte – akvarell og pastell, blyant- og kulltegning. Og den har også den blanding av det humoristiske og det groteske som var ett av hans kjennemerker. Samtidig bærer nattebildet spor av den nyromantikk som ble så viktig for en kunstner som arbeidet med motiver som først dukker frem i den skumring hvor alt kan skje. Men han drev også med mild sosial kritikk som i Fra livet i de smaa forhold (1889-90) og i Homer-parodien Krigen mellem froskerne og musene (1892). En mangfoldig kunstner var Kittelsen, men det var ikke tilstrekkelig til å skape seg et anstendig utbytte. Til tross for alle de pengesorger som stadig plaget ham, har han skapt skikkelser som er blitt en del av vår ­identitet.

«Nøkken som fisker», 1912.
«A Water Sprite Fishing»