Thorolf Holmboe (1866 – 1935)

Thorolf Holmboe var en allsidig kunstner og kunsthåndverker. Han var kan hende vår fremste jugendkunstner – han designet både porselen, sølv, bokbind og plakater i denne stilen, og laget en rekke fremragende bokillustrasjoner i verk av Vilhelm Krag, Johan Bojer, Jonas Lie og Petter Dass. Man han var også maler, og startet sin karriere i 1890-årene da nyromantikken var det siste nye. Stemningsmaleriet lå godt til rette for Holmboe, og han malte en rekke bilder fra den del av landet han selv stammet fra, nemlig Nord-Norge.

Holmboe var internasjonalt orientert, slik Munch også var det. De to var da også venner. Og han sto fjernt fra det nasjonale program som  Lysaker-kretsen rundt Erik Werenskiold sto for. Han var ikke opptatt av norsk folkekultur, men av nord-norsk natur som et sted for romantiske opplevelser og stemninger. Men det er karak­teristisk at han sjelden opererer med kultur­historiske innslag i bildene sine.

Av den grunn kan det virke som om Ungdom og felespiller (u. dat.) ikke er særlig typisk for Holmboe, fordi det skildrer en gammel brun­kledt spillemann som sitter og spiller utenfor en gammel stue i noe som ligner på en østlandsdal med åkrer og enger oppover dalsiden. Rundt spillemannen svermer en rekke ungdommer i fargerike klær. Det er friskt malt med klare farger, satt skjønnsomt opp mot hverandre. Det er tydelig at det maleriske har vært viktigere for ham enn selve motivet. Eller at akkurat motivet – den spillende kunstneren som aktiviserer ungdommen – er en metafor for kunstens og maleriets virkning på beskueren. Det har da også helt tilbake til 1600-tallets slutt vært en forbindelse mellom toner og farger. Slik handler vel bildet like mye om kunsten som om en bygde­spillemann.

Det interessante ved dette maleriet er at det viser en side ved Holmboes kunstnerskap som er kommet i skyggen av landskapsmaleren fra Nord-Norge. Det gjør det til et viktig bilde. For Holmboe var langt mer enn bare en Nordlands-maler – etter 1900, for eksempel, oppsøkte han fattigkvarterene i Hamburg, Berlin og Oslo. Ikke for å rette oppmerksomheten mot uverdige sosiale forhold, men for å få frem de maleriske kvalitetene i slitte murfasader, seigt og skittent elvevann og i tykk, ekkel røk fra fabrikkene. Det viser i hvor høy grad han hadde tilegnet seg modernismens opptatthet av de sanselige eller estetiske kvalitetene.

• «Ungdom og felespiller», u. dat. «Young People and Fiddler», undated