Månedens bilde: Matt i 3 trekk av Hildur Nilsen Prahl

Se videointroduksjon av Griegsamlingens kurator Jørgen Larsson:

I Mat i tre træk fra 1885 henter Hildur Nilsen Prahl inspirasjon både fra sjangermaleriet og instruksjonsbilder i sjakk-litteraturen. Samtidig er det et portrett av betydningsfulle personer malt i en realistisk stil. Her sitter Kristofer Lehmkuhl og Christian Michelsen og funderer over et sjakkbrett, med pipe og en kaffekopp. En ung mann med sneipen på skeiva lener seg over stolryggen for å komme nærmere brettet. De to spillende herrene er allerede i 1885 kjente aktører i det politiske livet i Bergen, men Nilsen Prahl plasserer dem i en tilsynelatende dagligdags situasjon. Slik leker hun med sjangre og motiver i et av hennes mest interessante bilder, som i tillegg inneholder en ekte sjakknøtt.

«Sjangermaleri» betegner en tradisjonell motivklasse som stod i motsetning til historie-maleriet og portrettet, ved at det viste frem dagligdagse situasjoner av vanligvis anonyme mennesker.

En av pionerene i sjangermaleriet var den nederlandske renessansemaleren Lucas Hugensz. van Leyden (1494 –1533). I hans Sjakkspillet (ca. 1500–1520) ser vi en hverdagscene med muligens det første sjangermaleriet som inneholder sjakk. Her er det riktignok snakk om kurersjakk, som var populært på den tiden.

Selv om denne formen for sjakk ikke har samme popularitet som dagens moderne versjon, kan det være interessant å lese en detaljert forklaring om brikkenes funksjon og stilling på Leydens maleri.

Men lenge før dette maleriet finner vi bilder av sjakkspillere. De første kommer fra middelalderen. Oftest er det som miniatyrer i bøker om sjakk. Den eldste bevarte boken om sjakk ble bestilt av Alfonso den vise (Kong Alfonso av Castilla) på 1250-tallet og heter Libro de los Juegos (Boken om spill). I den er over 100 sjakkproblemer omtalt med illustrasjoner som den under. Boken inneholder også flere andre spill som var populære på den tiden.

Mens kortspillere gjerne er blitt fremstilt som enten litt tarvelige eller tyvaktige, som f.eks. i Caravaggios Falskspillerne (ca. 1594), har brettspill hatt høyere status og et sjakkspill er dermed en passende scene for statsmenn og de øvre lag. Derfor har sjakk også vært med i portretter fra langt tilbake, som i det berømte bildet av italienske renessansemaleren Sofonisba Anguissola, Sjakkspillet, (1555) som fremstiller hennes tre søstre ved sjakkbrettet.

På slutten av 1700-tallet ble sjakk svært populært blant kunstnere, intellektuelle og de øvre klasser i Europa. Denne populariteten gjorde at det ikke var uvanlig å la seg portrettere ved sjakkbrettet, som i dette bildet av den engelske portrettmaleren Francis Cotes (1726–1770).

Og her er et senere eksempel på ekteskapelig sjakkspill av den skotske portrettmaleren Henry Raeburn (1756–1823).

I alle de tre portrettene over er det ikke mulig å se hva stillingen på brettet er, til frustrasjon for alle sjakkentusiaster. I motsetning til Leyden, som maler med et høyere perspektiv, er brettet i feil vinkel, eller noe er i veien for sikten. Stillingen er tydeligvis ikke viktig for hverken kunstneren eller de portretterte.

Når vi kommer til slutten av 1800-tallet, kan det virke som om malerienes sjakkspillere er tilbake på kafé eller i dagligstuen, ofte røkende eller med drikke i nærheten. Ikke grådige og intense, slik Leyden malte dem 350 år tidligere, men derimot innadvendt, i vennlig kontemplasjon.

Som kortspillerne Paul Cézanne maler ti år etter Nilsen Prahls maleri, er Michelsen, Lehmkuhl og den unge mannen (muligens en purung Johan Ludwig Mowinckel) dypt engasjert i spillet, med øynene rettet ned og vekk fra betrakteren. Hun lager et portrett som har mer til felles med et tidsriktig sjangerbilde, som dette maleriet av Franz Defregger (1835–1921) fra samme år.

De portretterte i Hildur Nilsen Prahls bilde har altså ikke blikkontakt med betrakteren, og det fremstår som om maleren har fanget et «snapshot», som hennes lærer Christian Krohg var så kjent for. Likevel er personene fremstilt tydelige nok til at Bergens Tidenes anmelder berømmer henne for portrettlikheten.

Her kunne Nilsen Prahl sagt seg fornøyd, men hun har enda et lag i dette Kinderegget av et bilde.

Hun legger nemlig inn en sjakkomposisjon, en nøtt som det skulle ta over hundre år før noen klarte å løse. For å tydeliggjøre dette for betrakteren, trekker hun veksler på et triks fra instruksjonsminiatyrene som er nevnt over, og legger an et nokså høyt perspektiv. Det ser litt «feil» ut, nesten som et frempek til Matisse, men derimot ser hun langt tilbake i historien, som tidligere beskrevet. Kanskje fordi hun var kvinne, og kvinner den gang svært ofte ble kritisert for manglende tegneteknikk, ble dette sett som en feil, istedenfor å være et hint til betrakteren om å lete etter en dypere mening.

Man skal riktignok være mer enn normalt sjakk-kyndig for å skjønne hva stillingen på brettet faktisk er, og hvordan dette henger sammen med tittelen «Mat i tre træk». Heldigvis har sjakkeksperten Atle Grønn gjort et grundig arbeid omkring dette. Resultatet ble publisert i Aftenpostens Magasin lørdag 21. januar 2023. Her fremgår det at stillingen på brettet er et oppstilt problem, en såkalt «Tre-trekker», hvor oppgaven er å sette «matt i tre trekk». Dette er en kjent utfordring i problemsjakk, hvor man tar utgangpunkt i slike oppstilte sjakkomposisjoner. Dette spesifikke problemet er nr. 4874 fra Deutsche Schachzeitung i 1881. Problemet er komponert av den unge og lovende sjakkmesteren Hermann von Gottschall (1862-1933), som skrev mange sjakkbøker senere.

Kanskje var det Nilsens svoger og senere statsminister Otto Blehr som satte henne på sporet av denne sjakkoppgaven, ettersom han var en av Norges beste spillere på denne tiden.

Sjakkmiljøet i Norge har lenge trodd at det er nettopp Blehr som sitter til venstre i bildet, og ikke Michelsen. Her kunne kunstmiljøet bidra til å oppklare den misforståelsen, mens sjakkmiljøet kunne bidra med å forklare stillingen og de forskjellige løsningene på sjakknøtten fra Gottschall.

Under kan du prøve selv. Lykke til!
Hvis du vil ha litt hjelp, kan du trykke på knappen med «Show me», så spiller den automatisk gjennom de 4 mulige løsningsvariantene.

Korreksjon: Kurator Jørgen Larsson spilte inn videoen øverst i denne artikkelen før han var klar over detaljene rundt stillingen på sjakkbrettet. Der sier han bl.a. at Michelsen er i ferd med å bli satt sjakk matt av Lehmkuhl. Dette er feil.

Her er lenke til Atle Grønns artikkel om bildet.

Her er lenke til en stor samling av kunst med sjakkspillere opp gjennom tidene.

Kilder

Fotografiet av Michelsens regjering er tatt av Frederik Hilfling-Rasmussen. Denne kopien er hentet fra Nasjonalbiblioteket. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digifoto_20160225_00007_bldsa_PK14852

Fotografiet av Leydens maleri er tatt av Jörg P. Anders. Det er hentet fra websiden til Staatliche Museen zu Berlin, Gemäldegalerie. https://recherche.smb.museum/detail/871191

Bildet fra Libro de los Juegos er hentet fra en artikkel av Mª Teresa López de Guereno Sanz i tidsskriftet Laboratorio de Arte: Sanz, Mª Teresa. (2017). Arte y gestualidad en el Libro del acedrex, dados e tablas de Alfonso X el Sabio. Laboratorio de Arte. 23-52.
https://www.researchgate.net/publication/321820154_Arte_y_gestualidad_en_el_Libro_del_acedrex_dados_e_tablas_de_Alfonso_X_el_Sabio
Denne utgaven av boken finnes i biblioteket i San Lorenzo de El Escorial.
Illustrasjonen har betegnelsen Ms. T-1-6, f. 10v. Et annet fotografi av hele siden hvor denne illustrasjonen er, finnes på https://games.rengeekcentral.com/prblms/F10V.html. Der er også fotografier av resten av boken, om enn i lav kvalitet.

Fotografiet av Sofonisba Anguissolas maleri er sannsynligvis tatt under utstillingen Remember Me (2021-2022) på Rijksmuseum i Amsterdam.
https://www.rijksmuseum.nl/en/whats-on/exhibitions/past/remember-me
Denne kopien er hentet fra Wikipedia.
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Game_of_Chess_(Sofonisba_Anguissola)#/media/File:Sofonisba_Anguissola_-Portrait_of_the_Artist’s_Sisters_Playing_Chess-_WGA00697.jpg
Et annet fotografi ligger i databasen Web Gallery of Art.
https://www.wga.hu/html/a/anguisso/sofonisb/chess.html
Maleriet er i samlingen til Nasjonalmuseet i Poznań i Polen.
https://mnp.art.pl/sofonisba-anguissola-gra-w-szachy-1555/

Fotografiet av Francis Cotes» portrett er hentet fra Christies salgskatalog fra 2012.
https://www.christies.com/en/lot/lot-5584814
Bildet er i samlingen til Louvre Abu Dhabi.
https://www.louvreabudhabi.ae/en/explore/highlights-of-the-collection/Portrait-of-William-and-Penelope-Welby-Playing-Chess

Fotografiet av Henry Raeburns portrett er hentet fra Juan Jose Barajas» blogpost fra 2011. http://buzondepinturaporjuanjosebarajas.blogspot.com/2011_05_31_archive.html

Fotografiet av Franz Defreggers sjakkspillere er hentet fra Chess&Strategys blogpost fra 2011.
https://www.chess-and-strategy.com/2021/09/partie-d-echecs-de-franz-defregger-1885.html

Bergens Tidende fra 16. juli 1885 kan du lese her:
https://www.nb.no/items/b5bdbcedf8bb424bc8013c8f5e96348f?page=1

Deutsche Schachzeitung, Volum 36, fra 1881 finner du her:
https://books.google.no/books?id=b94c9Tjy8xoC&hl=no&pg=PA133#v=onepage&q&f=false