Lauritz Haaland (1855 – 1938)

Lauritz Haaland var fra Kvitsøy i Rogaland, men var utdannet skipsbygger fra Bergen. Han sluttet som båtbygger og ble maler, utdannet ved Knud Bergsliens malerskole og Kunst- og håndverksskolen i i Kristiania. Likevel tok han ikke sikte på å bli kunstmaler i vanlig forstand, for han spesialiserte seg på marinemaleriet. Det krevde to ferdigheter som han var i besittelse av. Den ene var at han som skipsbygger kunne fremstille en hvilken som helst skipstype med pinlig nøyaktighet. Det har gjort at hans bilder er å finne i sjøfartsmuseer rundt om i Europa. For det er museer som er opptatt av bilder som historiske kilder om skipsfarten i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-årene. Og på det punktet kan man stole på Haalands bilder.

Den andre ferdigheten han måtte beherske var de klimatiske, for båtene skulle ikke paradere i en stille sjø, men opptre i all slags vær. Og Haaland, som bodde på Kvitsøy, observerte havet både i stille og i storm, og ble meget dyktig på dette området. Det er Grieg­samlingens to malerier illustrerende eksempler på. Skude (Losskøyten) (1906) viser en losskute med seil som farer forbi et farlig nes som bølgene slår mot så skumsprøyten står. Himmelen er grå og skyene er i sterk bevegelse. Det dufter sjø av et bilde som dette.

Enda høyere går sjøen i Dampskip ved Kyst (1903). Her ligger skipet tungt i sjøen, har lett slagside og er farlig nær et rev. Slik eksponeres naturens enorme krefter – himmelen er grå, men med et merkelig brunlig lys til venstre.

Begge disse bildene vitner om Haalands ferdigheter på området. Han kunne mer enn å fremstille skipene korrekt. Han hadde så avgjort også evner til å tegne opp dramatiske situasjoner som kunne gi betrakterne det sublime sug de så gjerne ville ha. Derfor ble Haalands bilder populære i inn- og utland, særlig i Tyskland, Frankrike, England og USA. For dette var en internasjonal sjanger som solgte godt, selv om kunstmuseene rynket på nesen.