Jens Johannessen (f. 1934)
Jens Johannessen er senmodernist – han tilhører den andre generasjon av abstrakte malere i Norge. Men i likhet med andre kunstnere i samme generasjon har han vekslet mellom abstraksjon og figurasjon. Han begynte som elev av Reidar Aulie i en figurativ stil, men orienterte seg i løpet av første halvdel av 1960-årene mot en lyrisk abstraksjon, influert av Pariser-skolen. Samtidig startet han, inspirert av pop-kunsten, å eksperimentere med tall og bokstaver, og hentet inn på billedflaten både fotografier og røntgenfotografier og anvendte forskjellige collageaktige gjenstander. Den amerikanske abstrakte ekspresjonismen gjorde også inntrykk og han benyttet i likhet med dem både rennende maling, malingssprut og såkalte penselshugg. I tillegg satte Asger Jorn og Cobra-gruppen spor på hans lerreter, for også deres søken mot det primitive og fabulerende finner vi eksempler på. Så Jens Johannessen lot intet være uprøvet, og fikk naturlig nok kritikk for det. Men disse årene må betraktes som en viktig lærefase i hans kunstnerskap.
Men så, rundt 1970, utviklet han en egen teknikk i de såkalt skjærebildene som skapte en særegen uttrykksform. Griegsamlingens Identitet (1971) er et illustrerende eksempel på denne teknikken. Den gikk ut på å male lag på lag med forskjellige oljefarger uten å la malingen tørke helt mellom hver gang. Deretter skar han bort enkelte av de ytterste lagene og dro bort fliker slik at lagene under kom til syne. Dette resulterte i en meget rik overflatetekstur som gjorde de sanselige eller estetiske kvalitetene langt flere. Denne teknikken var inspirert fra flere kilder: ikonmaling, norsk folkekunst og særlig Max Ernsts frottasjer. Identitet viser klart hva han oppnådde ved dette, for vi får inntrykk av å være tilstede ved en arkeologisk utgravning hvor uventede ting dukker opp. Merkelige bokstaver, et ansikt, et påbegynt bilde avdekkes. Det er som glemte sivilisasjoner kommer for dagen og vil gjøre seg gjeldende, samtidig som den rike overflaten gir oss mange sanselige fargegleder.
I andre bilder, som Komposisjon (1979), kommer en annen side ved Jens Johannessens kunstnerskap til uttrykk, nemlig inspirasjonen fra folkekunstens dekorasjonsglede. Her ser vi i midten et tre med blader, omrammet av et sjakkaktig mønster med oransje og røde farger som kan minne om greske og romerske gulvmosaikker. Dette ornamentale innslaget gjorde seg særlig gjeldende i siste halvdel av 1970-tallet, og finnes i rikt mon i den altertavlen han laget for Rødtvedt kirke i Oslo fra 1979. Jens Johannessen har også illustrert en rekke bøker, og tok etter en lang pause opp igjen oljemaleriet på 1990-tallet.
