Ella E. Døsen (1862 – 1946)
Ella Døsen var en bergensmaler som kun var aktiv inntil hun giftet seg i 1887. Hun fikk sin første undervisning i tegning av fotograf H. Nicolaysen i Bergen, og reiste i 1878 til Berlin der hun studerte i fem år. Det var dyremaler hun ønsket å bli, men professor Paul Meyerheim mente at det var en sjanger som var alt for komplisert for en kvinne. Og begrunnelsen for det var at kunsthistorien til overmål demonstrerte at billedkunst var en mannlig beskjeftigelse. Kvinnelige malere fantes det bare ytterst få av, og det hørte til unntakene at de var representert på museer og i samlinger. At grunnen til dette var at kvinner ikke hadde adgang til kunstakademiene og derfor ikke fikk det samme opplærings- og utdannelsestilbud som menn, tenkte man ikke på. Og selv etter at kvinnene slapp inn på akademiene, fikk de stadig høre at de likevel aldri ville kunne drive det til noe annet enn å bli gode hjemmeinnredere og kunstbetraktere. Det stemte også i mange tilfeller, fordi de vanskelig kunne fortsette som malere, hvis de giftet seg og fikk barn. Døsen er et godt eksempel på det. I 1887 – det året hun giftet seg – hadde hun også sin siste utstilling i Bergen Kunstforening.
Siden hun ikke kunne bli dyremaler skiftet hun sjanger og ble utdannet som stillebenmaler. For skulle en kvinne absolutt bli malerinne, var det å male de nære ting, som kvinner flest var så opptatt av, et godt valg. Og det var da også som stillebenmalerinne hun ble kjent den korte stund hun holdt på. Men hun laget også noen skutebilder og det var for såvidt også naturlig for henne, fordi hun var født inn i og levde i et shippingmiljø. Faren var skipsmegler og mannen skipsfører. Hun kalte dette maleriet for Marine (u. dat.) og det viser flere fullriggere i noenlunde stille vær på havet. Solen har akkurat gått ned, og det fremste skipet går for fulle seil parallelt med billedflaten. Både til venstre og til høyre ser vi fullriggere – det første er langt borte, mens det andre er noe nærmere. Himmelen er lysende nede ved horisonten, mens resten viser truende, mørke skyer som kommer sigende innover.
Etter at Døsen giftet seg drev hun lenge med kopiering av bilder, men hun begynte i 1920-årene med rosemaling. Det var kun som en liten hobby etter at barna var blitt store. Slik sett er Ella Ellertsen Døsen et talende eksempel på kvinnenes begrensede muligheter til langt inn på 1900-tallet, hvis de ikke, som Harriet Backer og Kitty Kielland, valgte mennene bort.
