Erik Harry Johannessen (1902 – 1980)
Erik Harry Johannessen var utdannet reklametegner fra Statens Kunst- og håndverksskolen i Oslo, og arbeidet i 1920-årene som reklame- og dekorasjonsmaler blant annet for Freia, Lilleborg og Mustad. Men så ble han kjent med Kai Fjell som introduserte ham for Arne Ekeland og andre av sine radikale venner. Det var i denne kretsen Johannessen ble kjent med ekspresjonismen, surrealismen og psykoanalysen. Og det utløste hos ham en hektisk skaperperiode der han forsøkte både i tresnitt og malerier å formulere sine tanker om seksualitet, angst og død i en ekspressiv stil med en rekke surrealistiske elementer. I tresnittet anvendte han en forenklet flatestil med grove skjæringer, brutte linjer og sterke kontrastvirkninger. I maleriene er fargene – som hos vennen Kai Fjell – gjennomgående mørke og preget av jordfarger. Men motivene var langt mer radikale enn Fjells. Et eksempel på det er Jesu som brud (1935) hvor Kristus fremstilles som en korsfestet kvinne. Men når Johannessen fremstiller ulike aspekter ved seksualiteten, legger han seg ofte nokså tett opp til Freuds fremstilling av den. Og da tenderer den mot en mer villet og bevisst oppfatning enn det surrealismen ønsket med sitt ideal om automatisk skrift. Skjønt Johannessen har også noen arbeider hvor han løser opp flaten i et kaotisk virvar av former og strøk, som kan minne om en slik skrift. Det var disse eksperimentene som gjorde Rolf Stenersen, vår første surrealistiske forfatter, interessert i Johannessens malerier og tresnitt. Han kjøpte omtrent alt Johannessen laget på denne tiden,
og kan sees i Stenersenmuseet i Oslo.
I 1936 ble Johannessen syk og det var først etter krigen han tok opp igjen maleriet. Da var tiden blitt en annen, og i likhet med mange av sine kolleger, ble han nå opptatt av et mer dekorativt maleri med røtter i folkekunsten. Han hadde allerede i 1930-årene arbeidet med geometriske figurer – nå kombinerte han figurative elementer i store geometrisk baserte komposisjoner med større ensfargede fargeflater, ofte nokså røft malt med markerte strøk. Og motivene ble også mer dagligdagse: bymotiver, landskaper og figurer i interiør, som Griegsamlingens Vår (1950). Her sitter en kraftig kvinne i rosa klær med en bredbremmet hatt på en rød stol med høyt ryggstø ute i en hage. Bakgrunnen er grønne trær og busker, og på høyre side står det en trestamme med et fuglebur på toppen. En fugl sitter i den lille inngangen, og en annen på kvinnens hånd. Det hele virker vårlig og ukontroversielt, malt i en stil som var vanlig på denne tiden – geometrisk- basert og med klare farger, men gjort slik at det skal virke lett skjødesløst.
- «Vår», 1950 «Spring»
