Som Astrup forbindes Bernt Tunold med vestnorsk landskapskunst, og han forbindes gjerne med Astrups maleriske uttrykk. I enkelte av Tunolds tidlige arbeider er dette også legitimt, men etter hvert klarte Tunold å bryte ut av denne formen og skape sitt helt særegne landskapsmaleri. Han fanget det karakteristiske i Vestlandets farger og atmosfære, og så skjønnhet i de uendelig mange grønn- og gråtoner som preger landsdelen med sitt fuktige klima. Tunold kom fra øyen Selja i ytre Nordfjord. Årene 1917-20 bodde Tunold i en gammel røykstue i Hyen i Nordfjord, hvor han samtidig med malingen dyrket sin interesse for stedets topografi og kulturhistorie. Det er helt klare forbindelseslinjer til et samtidig modernistisk dekorativt maleri i Tunolds bilder, men naturskildringen, motivene og det stemningsbetonte i maleriene hans viser den betydning tradisjonen hadde for ham. Slik kan Tunold betraktes som et bindeledd mellom eldre kunsthistorie og fremtiden.
