Bjarne Svanøe (1954 – )

Bjarne Svanøe er en typisk vestlandskunstner som bor og arbeider i Sogn og Fjordane.

Han er utdannet ved både Vestlandske Kunstakademi i Bergen og Statens Kunstakademi i Oslo, men valgte å flytte tilbake til sitt hjemmefylke etter utdannelsen. Et slikt valg er i og for seg forståelignok, men vil alltid innebære en risiko, fordi det er i hovedstaden både de viktigste utstillingsstedene og de ledende kritikere finnes. Skal man bli oppdaget og innkjøpt av de tunge institusjonene, er Sogn og Fjordane neppe stedet. På den annen side kan man i ute i distriktene få en rekke lokale oppdrag som  kan være utviklende for en kunstner.

Griegsamlingens malerier, 100 Club II (2000) og Alexander Platz Berlin (2004), viser ihvertfall en moden kunstner. I 100 Club II har Svanøe valgt en barokkinspirert diagonal­komposisjon. På høyre side ser vi en saksofonist spille fremme i forgrunnen, akkompagnert av en kontrabass lenger inne i rommet til venstre. Mot en lys bakgrunn, som flimrer i hvitt og lyst grått, ser vi musikernes ansikter og instrumenter relativt tydelig, mens resten av kroppen løses opp i de brune, rødlige og gule fargestrøkene som dominerer i nederste del. Det mer tilfeldige preg som en diagonalkomposisjon får frem – i motsetning til det geometriske rutenettet –  passer godt til musikkens øyeblikkskarakter. På denne måten har han klart å få frem den spesielle atmosfæren som vi forbinder med jazzkonserter, særlig før røkeforbudet.

Alexander Platz Berlin har også en diagonalkomposisjon. Vi er på den store stasjonen på Alexanderplass i det tidligere Øst-Berlin. Øverst til venstre aner vi det rundede glasstaket over stasjonen, og under dette har toget akkurat stanset og passasjerer gått av. Vognene utgjør en svak bue, som Svanøe understreker i den mørke skyggen i venstre fremkant. En dame med svart hatt, hvit kjole og fiolett kåpe kommer gående mot oss med et brunt nett i venstre hånd, mens andre passasjerer anes lenger inne på perrongen. Dette er et maleri som både er godt komponert og er koloristisk meget raffinert.

Så selv om Svanøe bor i utkanten, viser disse to maleriene at det ikke på noen måte gjør det vanskelig eller umulig for ham å lage gode bilder.

Solisten, 2016