Hanna Margrethe Grieg Stoltenberg

Griegsamlingens Ouvertyre (Udatert) er et grafisk trykk av en ballettdanserinne i det hun kommer feiende inn på scenen. Hodet, sett i profil, er bøyet lett bakover, slik Gustav Vigeland fremstiller den inspirerte Henrik Wergeland, mens hendene er strukket utover, noenlunde parallelt med billedflaten. Draperiene hun er innhyllet i flyter i luften og antyder den lange, glidende bevegelse hun er i ferd med å gjennomføre. Og alt er badet i et blått scenelys – bare ansikt, hals og utringning står lysende hvitt frem som bildets fokuspunkt. Rankene vi aner på scenens bakvegg er med å understreke de organiske bevegelsene.

Hanna Margrethe Stoltenberg har også arbeidet med tegning og maleri. I Griegsamlingen har man tre barne­portretter av Elisabeth, Per jr. og Camilla Marianne som presenterer henne som maler. Og i tillegg en ­tegning av Elna-Kathrine. De er alle dyktig gjennomført i en stil som kan minne om Matisse­-elevenes. Det kommer kan hende klarest til uttrykk i ­portrettene av Elisabeth og Camilla hvor hun opererer med en fargetreklang som er helt etter Matisse-elevenes oppskrift. Selv om Hanna Margrethe Stoltenberg har deltatt på flere utstillinger rundt omkring i landet, er hun et relativt ukjent navn i norsk kunstliv. På det punktet deler hun skjebne med flertallet av de ca. 5000 billedkunstnerne i dagens Norge. Det er bare et lite fåtall av dem som makter å markere seg så sterkt at de får et navn. Og det skyldes ikke bare talentet deres.