Jakob Gløersen (1852 – 1912)
Jakob Gløersen var én av de mange kunstnerne som utgjorde den viktige underskogen i norsk kunstliv. For et kunstliv består ikke bare av enere. Han fikk en solid utdannelse både som elev av den fine koloristen Olaf Isaachsen i 1872, på Knud Bergsliens kunstskole i årene 1972 til 75 og på akademiet i München i 1876 til 78. I München var han sammen med flere andre norske kunstnere som Harriet Backer og Eilif Pettersen, Erik Werenskiold og Hans Heyerdahl. Og som dem reiste han i begynnelsen av 1880-årene til Paris. Det var særlig Werenskiold som ble hans gode støttespiller og oppmuntret ham til å fortsette med friluftsmaleriet, men med et nasjonalt utgangspunkt. Det samme rådet fikk han fra Hans Christian Asbjørnsen, som var den som «fikk størst betydning for meg som kunstner, malerne ikke unntatt», som han senere skrev. Grunnen til det var at Asbjørnsen, som kjente den østnorske landsbygden godt og visste hva som skjulte seg der av rike fortellertradisjoner, ville at Gløersen skulle gjøre dette til sitt hovedmotiv. Og det rådet fulgte han.
For Gløersen kom nærmest til å spesialisere seg på malerier fra landsbygden og dagliglivet der. Skjønt dette kan lett misforståes, for selv om de fleste av maleriene hans viser bønder i arbeid og fest på små gårdstun på Østlandet, var han ingen prospektmaler. Det var like mye det varierende lyset som opptok ham, slik det veksler med årstider og klima.
Regnvær, Numedal (1898) er et godt eksempel på det. Her ser han hus og landskap i et relativt høyt perspektiv slik at vi ser ned på den grønne marken i forgrunnen. Og istedenfor at hus og handling er plassert parallelt med nedre billedkant, har maleren plassert seg slik at marken og huset blir liggende diagonalt. Mens vertikaler og horisontaler forankrer bildet til billedkanten, vil den diagonale bevegelsen alltid oppfattes som mer tilfeldig. Det var dette man på 1880-tallet mente med at bildet ikke var komponert, men tilskåret. Til venstre for huset er det et høyt tre som stenger for utsikten, mens trærne på høyre side er lavere slik at vi ser over dem. Og da får vi øye både på et vann, skogen på den andre bredden og de relativt høye fjellene i bakgrunnen som ligger grå i det lette regnværet som kommer sigende innover. Gløersen var som I. C. Dahl en klimapoet som på sitt beste får oss til å oppleve at også regnværet kan ha en merkelig skjønnhet.
- «Regnvær, Numedal», 1898 «Rainy Weather, Numedal»
