Johan Fredrik Eckersberg (1822 – 1870)

Johan Fredrik Eckersberg var utdannet i ­Düsseldorf, blant annet som elev av Hans Gude, men han valgte å flytte hjem etter utdannelsen og opprettet i 1859 en kunstskole i Kristiania. Som norsk maler mente han at det var viktig å være i nærheten av de motivene han skulle male. Problemet var at kunstlivet i Norge var så fattig på denne tiden. Det manglet en skikkelig nasjonal kunstsamling og utenlandsk kunst fantes omtrent ikke. Særlig mange utstillingssteder var det heller ikke, og av den grunn savnet man et kunstpublikum som var på høyde med den nye kunsten. Skulle man leve som kunstner, måtte man derfor tilpasse seg forholdene. Og det betød som oftest – stagnasjon og utarming.

Eckersberg klarte seg, fordi han underviste og fikk impulser fra elevene sine. Likevel maktet han vel aldri å bryte særlig mye nytt land. Bryllupsfest på Rudningen gård, Nesbyen (1868) er et godt eksempel på det. Selve utsnittet er typisk for düsseldorferne – en smal forgrunn med vekslende lys og skygge; i den mer belyste mellomgrunnen et gårdshus som alle bryllupsgjestene står foran, trær og et ­høyfjell fjernt til venstre. Likevel brøt Eckersberg på ett viktig punkt med sin lærer Gudes oppfatning. For han har bygget bildet på de olje­skissene han først hadde tatt av denne hen­delsen, slik at både gjestene, de to husene og landskapet stemmer eller korresponderer med virkeligheten. Det var Gude meget imot at man gjorde, jmf. omtalen av Gude nedenfor.

Det var altså på dette punkt realismen kommer til uttrykk hos Eckersberg, men det var en realisme som har lite å gjøre med 1880-årenes. For det er ikke snev av sosial kritikk i dette bildet. Det er preget av nasjonal­romantik­kens ånd, men uten dens vilje til – med Gudes ord – «å drage nogen almindeligt Resultat af de concrete Virkninger.» For mens Gude ville vise hvordan det kunne ha vært, men bare sjelden er – og det var det som ifølge Aristoteles gjorde maleren til dikter – viser Eckersberg i likhet med en sannferdig reporter hvordan det faktisk var. Men fordi den virkelighet han henviser til var fjern fra den Christian Krohg var opptatt av, falt Eckersberg mellom to stoler. Han var hverken en romantisk poet eller en politisk ­bevisst realist. Og når han heller ikke var noen stor kolorist, har han aldri maktet å komme opp på samme nivå som andre Gude-elever som Cappelen og Hertervig. Likevel har han en solid plass, både som maler og ikke minst som lærer.

• «Bryllupsfest på Rudningen gård, Nesbyen», 1868
• «Wedding Celebrations at Rudningen Farm, Nesbyen»