Knud Bergslien (1827 – 1908)
Knud Bergslien fra Voss har aldri fått samme sikre plass i norsk kunsthistorie som broren, billedhugger Brynjulf Bergslien. Det kan være mange grunner til det.
Utdannelsen fra akademiet i Antwerpen og senere i Paris var sikkert adekvat nok, men den førte til at han ikke kom inn blant de toneangivende düsseldorfere. Han arbeidet med både portretter, stilleben og enkelte bilder med middelaldermotiver som Birkebeinerne (1869), Kong Sverre i snestormen på Vossefjeldene (1870), Slaget i Hafrsfjord (1872) og Oscar 2.s kroning (1874). Men det var først og fremst folkelivsskildrer Bergslien var – i tradisjonen fra düsseldorferen Tidemand. Gutt som leser for Bestefar er et karakteristisk eksempel på det.
Vi ser en dominerende gammel mann som sitter frontalt litt til venstre for midten og stirrer tomt mot oss. Antagelig har han mistet synet. Til høyre for ham sitter en liten gutt – nesten uforholdsmessig liten i forhold til bestefaren – skjevt på en stol, slik at han er avbildet i profil og leser fra en stor bok, antagelig Bibelen. Begge figurene er samlet og innskrevet i en pyramide på en måte som minner om italienske renessansemalerier. Det har nok Bergslien lært i det klassisk-orienterte Antwerpen. Rommet er en bondestue, malt i varme, brune farger. Gutten har en blå trøye som tas opp i bestefarens blå strømper. Bestefarens røde vest står alene, mens hans øvrige klær går igjen i bakgrunnens varme, brune tone. Slik sett er ikke dette noe koloristisk mesterverk, men for Bergslien var vel ikke dette formålet heller. Han var først og fremst forteller.
I dette maleriet har Bergslien gått litt nye veier, fordi det ikke er den eldre som formidler sin livsvisdom til den yngre generasjon, slik vi ofte kan se det i slike bilder, men tvertimot den gamle kjempen som blir lest for og kan hende forberedt til den død som allerede har begynt å plukke bort vitale sanser fra ham.
Det er tydelig at Bergslien – i likhet med Tidemands kjente bilder, som Brudefølget drar forbi og Haugianerne – har forsøkt å løfte denne episoden opp på et mer universelt plan. Det viser renessansekomposisjonen og det budskap vi kan lese ut av det: at døden kommer litt etter litt og at alderdommen trenger ungdommens støtte.
Knud Bergslien fikk relativ stor betydning for norsk kunst. Ikke så mye som maler, men som leder for J. F. Eckersbergs malerskole i Kristiania. Her hadde han både Christian Skredsvig, Harriet Backer, Halvdan Egedius og Edvard Munch som elever. Han influerte dem knapt, men satte dem i gang. Og det er ingen liten innsats bare det.
«Gutt som leser for Bestefar»,
«A Boy Reads for his Grandfather»
