Bjørn Strandenes – Digital Barokk
Bjørn Strandenes har fått æra av å vere neste kunstnar i Hvelvet. 17. mars opnar utstillinga «Digital Barokk». Det blir utstillingsopning kl. 15.00 med musikalsk innslag frå Åsne Sunniva Søreide, og det blir servert forfriskningar. Restaurant Færingen har som vanleg ope frå kl. 12.00
Strandenes har tidlegare arbeida både med keramikk og gipsstukkatur, og også brukt teknikkar frå dette i oljemaleria sine. Han er utdanna både frå Noreg og Italia, og har hatt ei rekke separatutstillingar dei siste 10 åra. Strandenes seier at naturen etter kvart har blitt tydeligere i bilda hans, som ligg melom å vere figurative og abstrakte. Han meiner at dette mogleg botnar i eit behov som oppstår i vår digitale verd.
I dag skjer formidling gjennom det digitale media utan at alle sansar er berørte, forklarar Strandenes. – Overfloden blir forflytta med tal på dataen og med distanse til naturen og dei menneska som blir berørte.
Etter kvart som bileta har endra seg, har også fargane gjort det. Strandenes brukar også ein rikare fargepalett enn før.
– Vestlandsnaturen om hausten og vinteren gjev eit kontrastfullt fargespel. Naturen er rundt oss og er ei viktig inspirasjonskjelde for meg. turar i byfjella kombinerer kjensla av å oppleve nærværet med naturen i eit samspill med det urbane lyset. Landskapet i Os, som er meir ope, har og sett sitt preg på maleria, seier Strandenes.
Gunnar Danbolt karakteriserer Strandenes og bileta hans på denne måten:
«Bjørn Strandenes har langsomt nærmet seg maleriet fra et uvanlig perspektiv – gipsmakerens. Listverk og rosetter i kritthvitt gips har vært hans daglige virke inntil fargesuget ble for sterkt. Da begynte han å male – male slik han tidligere benyttet gipsen ved å legge lag på lag med pigment, av og til iblandet små marmorsten for å få frem en relieffvirkning. Resultatet er ingen tydelig figurasjon, men heller ikke ren abstraksjon. Han har plassert seg inn i den norske modernisme-tradisjonen med sine aner tilbake til Pariserskolens malere – Bissière, Manessier, Singier og da Silva
Strandenes kunne uten videre ha gjort Roger Bissières ord til sine: ”Landskapet som omgir meg, eller himmelen som jeg utvikler meg under, lyset om kvelden eller om morgenen, alt dette søker jeg riktignok ikke å etterligne, men jeg overfører det ubevisst og lar det gjenoppstå i alt jeg gjør”. Det var ord som tente nordmenns hjerter, og gjør det fremdeles, antagelig fordi vi lever i en sterk natur.
Strandenes’ malerier er tydelige vitnesbyrd om det. De er gjennomgående mørke, slik det norske landskapet er det om vinteren. Vi skimter her og der svake reflekser som av vann, eller en mørk kontur av et fjell, og innimellom skarpe lysglimt av sne eller bølgeskum, eller kanskje bare gjenskinnet av en forlatt sol. Skjønt – kanskje er det bare de skarpe fargekontrastene som gir oss hildringer av noe som ikke er.
Spranget er langt fra gips til maleri, men Strandenes står ikke på bar bakke. Han kan bygge videre på en solid norsk tradisjon, som i og ved disse bildene kommer tilbake til den by, Paris, hvor den engang oppsto. Men ikke i en fransk utgave i dette tilfelle, men en typisk norsk.»
Les meir og sjå bilete frå utstillinga på Bjørn Strandenes si heimeside.
Velkomen til ei flott utstilling av internasjonal klasse i Hvelvet frå 17. mars til 11. mai!