Båsen og Breivik
To vidt forskjellige kunstnerskap fra hvert sitt århundre møtes med hvert sitt monumentale kunstverk i Oseanasalen denne sommeren. Bjørn Båsen (1981) er en av våre mest anerkjente kunstnerne i sin generasjon, mens Ragna Breivik (1891–1965) fremdeles er ukjent for de fleste. I utstillingen vises Båsens 10 meter lange Sagafrisen og Breiviks 10 store tepper som forteller sagnet om Aasmund Frægdajeva.
Til åpningen kommer Lindy-Fay og Dei Farne og spiller konsert kl. 20.30. Kjøp billett her!
Bak begge disse massive kunstverkene ligger årevis med nitidig arbeid. Båsen har brukt ni år (2013–2022) på de syv oljemaleriene som til sammen danner frisen. Hans malerier har i en årrekke fascinert publikum med en enorm detaljrikdom og overflateskimrende gjengivelser av dyrebare materialer som gull og porselen, med dype lag fylt med symbolikk og historie. Med Sagafrisen har han vekket til live det tradisjonelle historiemaleriet, med estetikk hentet like mye fra MMORPG-er som f.eks. World of Warcraft og fantasy som barokk-maleriet. De referansefylte lerretene forteller historien om Napoleonskrigen og dannelsen av det moderne Norge på en måte vi aldri har sett før.
Tekstilkunstneren Ragna Breivik, fra Fana utenfor Bergen, viet store deler av sitt liv og arbeid til å veve store tepper basert på Gerhard Munthes motiver. Hun var friere i sin tolkning av Munthe enn mange andre Munthe-vevere og hennes tepper har en dybde og kompleksitet i fargenyansene som er helt særegne.
Breiviks første teppe i serien om Aasmund Frægdajeva var ferdig i 1925, det siste i 1949. Serien består av 10 tepper, hvert av dem 3 meter bredt. Gerhard Munthe (1849–1929) gikk dypt inn i middelalder-estetikken og skapte et egenartet uttrykk med en blanding av historiske referanser, ornamentikk fra folkekunsten og jugendstil. Flere vevere laget tepper av hans motiver, bl.a. Augusta Christensen og Frida Hansen, og Munthes kartonger ble også solgt gjennom Husfliden.
Breiviks unike bidrag ligger i at hun ikke bare kopierte Munthe, men omgjorde bildene til et uttrykk som var spesifikt for hennes vevkunst dens materalitet. Hennes dype kunnskap om hele produksjons-kjeden, fra valg av ulltype, via karding og spinning, til farging, tvinning og tilslutt de forskjellige veveteknikkene, satte henne istand til å videreutvikle vevtradisjonen i Norge som få andre.
Da hun endelig var ferdig med teppeserien i 1949, etter 24 år, uttalte hun til Bergens Tidende:
Det er ei mektig folkevisa, denne um Åsmund Fregdegjævar. Tenk over innhaldet, det er heile vår
Ragna Breivik til Bergens Tidende, 20. mai 1949
nasjonale eksistens-kamp som vert skildra. Det er folkesjeli som talar ut or den gamle visa med visdom um sine eigne trengslor, sin eigen lengsel, sin eigen strid og med von um siger. Med kunnskap um dei gode og dei vonde makter.
