Månedens bilde: Kaupanger med Vang kirke av JC Dahl

Se videointroduksjon av Griegsamlingens kurator Jørgen Larsson:

Månedens bilde er med i sommerutstillingen 2023: SØLVPUST.

Johan Christian Clausen Dahl er kjent som grunnleggeren av Norges nasjonale malerkunst. Han var den første store tolkeren av norsk natur og 1800-tallets fremste norske landskapsmaler. Han var professor ved kunstakademiet i Dresden fra 1824, men mens han bodde i Tyskland foretok han reiser til Norge fem ganger i tiden mellom 1826 og 1850. Han var født og oppvokst i Bergen, og var en kraft i utviklingen av byens kulturliv, bl.a. som initiativtaker og stifter av Bergens Kunstforening i 1838.

Ved første øyekast fremstår Kaupanger med Vang kirke som et nokså typisk nasjonalromantisk bilde, med en stavkirke i et dramatisk landskap. Men allerede i tittelen er det et tydelig hint om at dette ikke er virkelighet, men heller en fabel, en drøm om hvordan en norsk kirke kunne sett ut i sine glansdager. Dahl malte bildet etter å forsøkt seg på to store restaurerings- og bevaringsprosjekter. Først et forsøk på å restaurere Håkonshallen i Bergen, og deretter en redningsaksjon for den gamle stavkirken i Vang i Valdres.

Kunsthistoriker Tonje Haugland Sørensen skriver om verket i en artikkel til utstillingen Sølvpust (Oseana 5. mai–13. august 2023):
JC Dahl viste en stor interesse for middelalderske kulturminner, og var i den sammenheng blant pionerene innen kulturminnevern i norsk sammenheng.¹ Særlig interesse viet han til den lille stavkirken i Vang i Valdres, som var planlagt revet alt på 1820 tallet. Dette var en skjebne stavkirken i Vang delte med mange andre stavkirker, og mye av 1800-tallets fortidsminnevern skulle vies til arbeidet med å redde det som reddes kunne av disse middelalderske byggene. Dahl fikk på et vis reddet Vang ved at han kjøpte kirken på auksjon i 1840. Siden ble den demonterte kirken sendt til Silesia i Prøysen (i dag Karpacz Górny i Polen), der ble den bygget opp igjen og fremdeles utgjør et populært turistmål. Samtidig var kirken som ble gjenreist i Karpacz noe ulik den som hadde stått i Vang. Den gjenreiste kirken var større i omkrets og hadde langt mer ornamentikk enn tidligere, og det er verdt å merke seg at de aspektene ved bygget som er «nye» – slik som økt mengde treskjæring – var de elementene som av samtidene ble fremholdt som typisk for Nord. Endringene på Vang stavkirke kan i stor grad føres tilbake til Dahl. Blant hans korrespondanse finnes en røff blyantskisse beskrevet som «Idee hworledes Wangs gamle Howedkirke ungefere har seet ud i Middelalderen«.² Skissen viser et bygg som i stor grad ligner det som ble satt opp i Karpacz, og mye taler for at skissen er Dahls forsøk på å gjenskape Vang i forhold til en tenkt middelaldersk utforming. I en slik tankegang var stavkirken som hadde stått i Valdres frem til 1841 kun en svak skygge av sin opprinnelige prakt, og Dahl søkte gjennom sin kunst å gjenskape dens fortidige storhet.

Sammenligner man landskapet i dette maleriet med landskapet i Vang blir det dog tydelig at disse ikke er det samme. Den mest sannsynlige årsaken til dette er at Dahl rett og slett har kombinert et landskap (muligens Kaupanger) med Vang stavkirke slik an mente den opprinnelig hadde sett ut. Resultatet er et komposittlandskap som fremstiller en ide om et bygg mer enn en dokumentasjon av det.

Maleriet kan slik sett leses som revet løs fra et faktisk sted, men like sentralt er det kanskje at det kan sees som løsrevet fra en særlig tid. Hvilken tidsperiode Dahl skildrer med dette maleriet er uklart. En liten menighet kledd i noe som ligner folkedrakter sees samlet rundt kirkeporten, men bortsett fra dette er det ingenting i maleriet som gjør det mulig å tidfeste det. I stedet viser det en scene av et bygg, en natur og en gruppe mennesker som på et vis er løsrevet fra et nøyaktig tidspunkt eller geografisk lokalisering. Slik sett er det mytisk.

1. Sørensen, Tonje Haugland. 2019. «Aktivisten Johan Christian Dahl – Historie og kulturminner som felles arv og ansvar» i Årbok 2019. Oslo: Fortidsminneforeningen.
2. J.C.Dahl Manuskripsamling, UB, man. 539/g